Slik gjør vi åpne fuger forberedt for mer regn

Plane fasadeplater av polymerkompositt, høytrykkslaminat og fibersement er vanlig utvendig kledning på større bygninger. For å gi rom for temperatur- og fuktbevegelser er det anbefalt at platene monteres med en fugebredde på mellom 5 og 10 mm. De vertikale fugene er relativt vanntette siden de utføres med vertikale lekter og gummipakning, mens de horisontale fugene mangler denne understøttingen og utføres ofte som åpne fuger.

Eva Armstrong Støver, Marte Haugen Sundsøy og Erlend Andenæs (NTNU)

Regnforsøk
En konsekvens av å ha åpne horisontale fuger er at vindsperren får en større påkjenning i form av UV-stråling og regnvann. Byggforskserien anbefaler å benytte fugeprofiler for å tette de horisontale fugene, men disse profilenes effektivitet mot regninntrenging er lite testet. I Klima 2050 har vi derfor regntestet tre ulike fugeprofiler i kombinasjon med fem ulike fasadeplater.

Vi har også sett på hvordan skråskjæring av fasadeplatene kan påvirke regninntrengingen. Tre ulike skråskårede vinkler er testet: 15°, 30° og 45°. Både fugeutforminger med kun skråskåret underkant og med både skråskåret under- og overkant ble testet.

Eva Armstrong Støver og Marte Haugen Sundsøy kontrollerer innretningen for oppsamling av vann som renner ned på baksiden av fasadeplatene under regnforsøkene. Foto: Anne-Line Bakken.

Effekt av horisontale fugeprofiler
I 2020 testet masterstudentene Bendik Haga Mo og Henrik Sindre Lid regninntrenging med fugeprofiler. De monterte fugeprofilene var sentrert i fugen slik vist i figuren. Resultatene fra forsøkene viste at h-profilen gir helt regntett fuge. Begge T-profilene førte til mye regninntrenging. I flere tilfeller ledet de mer vann inn enn når det ikke var benyttet fugeprofiler.

Forsøk utført i våres bekrefter at h-profilene stopper all regninntrenging. I vårt forsøk med T-profilene monterte vi dem med press ned mot underliggende plate, noe som reduserte regninntrengingen betydelig. Effekten var størst for T2-profilen. Ved slik montering av T-profilene er det større sannsynlighet for at vannet renner over utstikkene og ut, i stedet for å bli ledet inn via utstikkene, se figuren.

T2-profilen gav mindre regninntrenging enn T1 fordi T1-profilen ikke har et utstikk som kan presses helt ned mot nedre kant. Resultatene antyder dessuten at lengden på profilutstikket påvirker regninntrengingen. Dersom utstikket er kortere enn platedybden, kan dette føre til mer regninntrenging da vannet enklere blir ledet inn under profilen.

Effekt av skråskjæring
Regnforsøkene viser at skråskjæring hindrer vanninntrenging. For plater med skråskåret underkant gir skråskjæringa en dryppkant for nedsildrende vann. Effekten øker med økende vinkel på skråskjæringen. En ytterligere forbedret beskyttelse får vi ved å skråskjære både under- og overkant av platene siden regnvann som kommer inn i fugen lettere renner ut og fugen blir mindre sårbar for at vann spruter inn til vindsperren.

Mer slagregn – tilpasning til et klima i endring
Ulempene med skråskårede plater er at de blir vanskeligere å håndtere og mer sensitive for brekkasje i kantene. Arbeidsprosesser i transport og montering må ta høyde for dette.  Skråskjæring må gjøres i produksjonen hos plateleverandør som en del av innovasjonsarbeidet og ledd i klimatilpasningsarbeidet i byggenæringen. Det er tidkrevende og utfordrende å skråskjære platekantene på byggeplass.

Sentrisk montering av de T-formede profilene, slik det er vist øverst (T1 til venstre og T2 i midten), gjør at det meste av regnvannet ledes inn bak fasadeplatene. Montering av profilene med press ned mot underliggende plate, slik det er vist nederst, hindrer vannet å renne inn. Illustrasjon: SINTEF.