Masterstudenter 2021

115 masterstudenter har gjennomført sine masteroppgaver i tilknytning til Klima 2050 siden senterets oppstart. Vår mål ved oppstarten var 50 oppgaver i løpet av senterets levetid. Den målsetningen nådde vi før halvgått løp!

18 studenter har i 2021 tatt mastergrad med oppgave innen Klima 2050. Mye godt arbeid er lagt ned, og flere av masteroppgavene danner grunnlag for videre arbeid i senteret. Her omtales kort  oppgavene. Lista over alle masterstudentene som har vært tilknyttet Klima 2050 finner du på nettsida vår, http://www.klima2050.no/master-theses. Oppgaver lenkes opp etter hvert som de blir frigjort, så følg med.

Kort omtale og lenke til oppgavene fra 2021:

Ingrid Hjermann: Uttørking av isolerte kjellervegger. Byggforskserien anbefaler at grunnmursplaten plasseres på utvendig side av dampåpen varmeisolasjon for å oppnå raskere uttørking av kjellervegger. Gjennom sin masteroppgave har Ingrid utviklet og igangsatt ett fullskala laboratorieforsøk for å kontrollere uttørkingen av kjellervegger inkludert effekten av permeabiliteten til isolasjon og plasseringen av grunnmursplaten. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Silje Asphaug som veiledere.

Tobias Faukald: Beregninger av fuktforholdene i yttervegger mot terreng. Tobias har i sin masteroppgave sett på hvordan eksisterende beregningsmetoder kan forbedres og hvordan de utvendige grensebetingelsene under bakken bør beregnes. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Silje Asphaug som veiledere.

Ingrid Sølverud Larsen: Konsekvens av klimaendringer for bygninger. Endring i behov for oppvarming og varmeisolering i et fremtidig klima. Skjerpede krav til energibruk har gitt bedre varmeisolerte boliger. Samtidig representerer den økte isolasjonsmengden en miljøbelastning gjennom økt materialbruk. Gitt dagens energimiks og et fremtidig varmere klima, viser studien til Ingrid at det ikke er bærekraftig lønnsomt å øke varmeisolasjonsmengden ytterligere for Norgeshus sin husmodell Trend2. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Jørn Emil Gaarder som veiledere. Oppgaven ble presentert i Temasamling våren 2021, se Kvande, T (Ed.): Temasamling | Klimanormalar, referanseperiodar & konsekvensar av klimaendringar. Klima 2050 Note 127.

Miriam Syvertsen Nilsen: Vanndampmotstanden til tapen i kombinerte undertak og vindsperre. Laboratoriemålinger av enkelte typer vindsperretape viser at dampmotstanden er høyere enn SINTEF sine anbefalinger for vindsperre og at selve klebesjiktet er en viktig årsak til den høye dampmotstanden. Problemstillingen er tilsvarende for andre teiper til bygningsbruk. Miriam har i sin oppgave utviklet en metode for å bestemme vanndampmotstanden til tapen på kombinert undertak og vindsperre. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Lars Gullbrekken som veiledere.

Sigurd Torfinnson Rønningen: Uventilert fundamentering av moduler. Sigurd analyserer i sin masteroppgave fundamenteringsformen som er benyttet på Skanska sitt pilotprosjekt Boklok Åsmotunet i Jessheim, med tanke på fuktrobusthet. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande som veileder.

Vegard Andre Skagseth: Isdannelse i nedløpssystemer fra kompakte tak. Oppgaven presenterer en enkel modell for å beregne risiko for isdannelse på kompakte tak ved å undersøke forhold som gir snøsmelting nedenfra og samtidig gjenfrysing av smeltevann. Ved å ta inn timesmålinger av klimadataene utelufttemperatur og snødybde gir beregningsmodellen et underlag for å vurdere om utvendige taknedløp kan være mulig for det aktuelle området. Oppgaven er utført ved NTNU med Tore Kvande og Erlend Andenæs som veiledere.

Tobias Robstad: Fuktsikkerhet i kompakte tretak med solceller og smart dampsperre. Tobias har her vurdert takkonstruksjonen i pilotprosjekt ZEB-laboratoriet. Parameterstudiet viser at konstruksjonen har god uttørkingsevne, også for ulike klima. Beregningsprogram for muggvekst vurderer risikoen for muggvekst som akseptabel ved de fleste beregningsvariantene. Oppgaven er utført ved NTNU med Stig Geving og Lars Gullbrekken som veiledere.

Ninon Gisèle Yvonne Le Floch. Spatial and cumulative effects of alternative stormwater management methods. Klimaendringer og urbanisering medfører økte påkjenninger på overvannsystemer i urbane områder, det kan føre til hydraulisk overbelastning og risiko for flom. Low Impact Development (LID) teknikker er anerkjent for sitt høye potensial for å dempe innvirkning. Denne studien undersøker konsekvensene av klimaendringer og urbanisering for avrenning i nedslagsfeltet til Risvollan i Trondheim, samt effekten av LID-implementering og påvirkning av LID-lokalisering på ytelsen. Denne oppgaven er utført ved NTNU med Knut Alfredsen som veileder.

Julie Risti Bergaas: Optical remote sensing and change detection for landslide mapping in a humid climate. Masteroppgaven foreslår å bruke grafisk tilgjengelige optiske satellittdata, produsert av sensorer med moderat oppløsning i kombinasjon med vegetasjonsindekser for å kartlegge og oppdage tidligere skred. Fokus er endringsdeteksjonsanalyse ved hjelp av bilder fra de optiske satellittene Sentinel 2 og Landsat 8, som etterbehandles for å beregne ulike vegetasjonsindekser. Oppgaven er utført ved Universitetet i Oslo med Andreas Max Kääb og James Michael Strout som veiledere

Harald Birkeland Larsen: Physically Based Modelling of Shallow Landslides with “TRIGRS”. A Review of Applications and an Implementation in the Case Study of Jølster 2019, Western Norway. Denne oppgaven presenterer en omfattende litteraturgjennomgang som identifiserer 42 artikler som bruker TRIGRS i perioden 2008—2020. Oppgaven er utført ved NTNU med Luca Piciullo, Bjørn Frengstad og Luca Schilirò som veiledere.

Fredrikke Lien Jevne: Brukerevaluering av nasjonal nettportal for bedre klimatilpasning – En kvalitativ casestudie av DSBs Kunnskapsbanken. Masteroppgaven undersøker hvordan norske kommuner tar i bruk DSBs verktøy Kunnskapsbanken i sitt arbeid med klimatilpasning. Kunnskapsbanken er en nasjonal nettportal med samlet informasjon relatert til risiko og sårbarhet for naturhendelser, fra ulike offentlige kilder. Målet er å identifisere kritiske drivere for at beslutningstakere tar i bruk verktøyet i arbeidet med klimatilpasning. Studien peker på flere viktige drivere blant annet beslutningstakernes forventninger og grad av tillit til verktøyet, potensial for å oppnå økt effektivitet, mulighet for integrasjon av verktøyet i eksisterende datasystemer samt opplæring gjennom pilotbrukere og nettverk. Oppgaven er utført ved Høgskolen i Innlandet med Åshild Lappegard Hauge og Maria Kollberg Thomassen som veiledere.

Fatmi Alhasan og Cathrine Bernts: Cross-sector partnerships (CSP) for climate adaptation of the built environment: A multiple case study of pilot projects within SFI Klima 2050. Oppgaven handler om hva som karakteriserer tverrsektorielle partnerskap for klimatilpasning av det bygde miljø, og studerer dette gjennom en flercasestudie av fire av våre pilotprosjekter. Funnene avdekker noen klare betingelser for slike samarbeid: respekt for hverandre og hverandres kompetanser og interesser, åpenhet og deling av informasjon og ikke minst tillit som skapes både i selve samarbeidet og gjennom tidligere erfaringer. Oppgaven er utført ved BI med Lena Bygballe som veileder.

Ole-Morten Fredriksen: Asset Management for Nature-based Solutions (NBS): A Data Registry to Support Decision Making in Stormwater Management in Norway. Formålet med oppgaven er å undersøke dagens praksis med dokumentasjon av naturbaserte løsninger, å identifisere hull i datainnsamling kontra brukerkrav og å bidra til utviklingen av en portal med omfattende informasjon om naturbaserte løsninger. Brukerbehov har blitt samlet, og fokuset har vært på å utvikle et dataregister for å støtte beslutningstaking innen overvannshåndtering i Norge. Oppgaven er utført ved NTNU med Rita Ugarelli og Gema Raspati som veiledere.

I tillegg har følgende levert masteroppgaver ved NTNU tilknyttet pilotprosjekter i senteret. Disse ble presentert for partnerskapet i en temasamling før sommerferien. Se Sivertsen, E (Ed.): Temasamling | Masteroppgaver tilknyttet pilotprosjektene på overvann. Klima 2050 Note 130.

Pilot project: FV505 Clean-up of stormwater from bridge and road:
Kristine Bergseng: Performance of closed particle removal systems for treatment of road runoff.
Oppgaven er utført ved NTNU med Tone Muthanna som veiledere.

Pilot project: Trondheim Town Square New facility to manage stormwater
Annette Vartdal: Modelling of combined infiltration and detention solution with investigation of system performance. Oppgaven er utført ved NTNU med Tone Muthanna og Birgitte G. Johannessen som veiledere.

Pilot project: Rv3 Stormwater management and maintenance needs
Marit Gilje Lillegraven: Hydrological modelling of swale and local catchment by Rv3 Stabekken. Oppgaven er utført ved NTNU med Knut Alfredsen og Tone Muthanna som veiledere.

Pilot project: ZEB Laboratory - Climate adaptation of a zero emission building
Eirik Kjellsen: Performance evaluation of a combined stormwater detention and reuse system. Oppgaven er utført ved NTNU med Tone Muthanna og Knut Alfredsen som veiledere.