Er klebefeltet undertakets akilleshæl?

Å kombinere funksjonen til et undertak og en vindsperre i ett produkt gir besparelser i kostnad og byggetid, og har derfor blitt en vanlig måte å bygge luftede tak i Norge. For å fungere som undertak må produktet være vannavstøtende, slik at regnvann som trenger forbi taksteinene preller av og dreneres vekk. En vindsperre skal være vindtett, men også dampåpen slik at fukt kan tørke ut gjennom den. God uttørking blir stadig viktigere for å redusere risiko for fuktskader nå som klimaet endres til å bli mildere og våtere, og tørkesesongen blir kortere. En rekke undertaksprodukter som både er vanntette og dampåpne er tilgjengelige på det norske markedet.

Fride Engesland Fuglestad (NTNU), Erlend Andenæs (NTNU) og Stig Geving (SINTEF)

Klebefelt i skjøt i kombinert undertak og vindsperre. Her fjernes den beskyttende strimmelen under legging av taket før sammenliming. Foto: Isola AS.

Klebefelter
Kombinerte undertak og vindsperrer fås vanligvis som duker levert i meterbrede ruller. For å skjøte dukene i lengderetningen er de utstyrt med 30-90 mm brede klebefelter. Fride sin masteroppgave ved NTNU har, i samarbeid med Klima 2050 og TightEN, undersøkt hvorvidt klebefeltene kan være så damptette at fuktighet kan samle seg under dem og føre til muggvekst i taket.

Oppsamling av fuktighet under klebefeltet som kan gi risiko for muggvekst. Illustrasjon: SINTEF.

Damptette klebefelt
Laboratorieundersøkelser viser at kombinerte undertak og vindsperrer på markedet er svært dampåpne, med en damptetthet (sd-verdi) tilsvarende 30-180 mm stillestående luft (anbefalingene fra SINTEF er at verdien skal være lavere enn 0,5 m). Derimot viser våre målinger at damptettheten for klebefeltene varierer mellom 1,1 og 32 meter, med tre av 11 målte produkter over 10 m. Dette er altså vesentlig tettere enn anbefalingene. Dersom hele duken hadde vært klebefelt hadde dette åpenbart gitt problemer, men klebefeltene er bare smale striper. Går det da bra likevel?

Liten muggvekstrisiko
Som andre ledd i masteroppgaven sin foretok Fride fuktberegninger i simuleringsprogrammet WUFI. En typisk takkonstruksjon ble simulert i forskjellige norske klima med varierende grader av byggfukt, mengde treverk i konstruksjonen, plassering av klebefelter, og med tetting av nybygget takkonstruksjon forskjellige tider på året. Simuleringene antyder at problematiske muggforhold først oppstår dersom flere ugunstige faktorer sammenfaller: Uvanlig høy byggfukt i en konstruksjon som lukkes tidlig på høsten, hvor klebeskjøten til det tetteste produktet (sd=32 m) plasseres rett oppå taksperren langsmed dens lengderetning, i et fuktig og mildt kystklima. Sannsynligheten for muggvekst er vesentlig lavere dersom klebeskjøten ikke plasseres over treverk, eller bygget lukkes om våren når tørkesesongen begynner. Dersom kombinert undertak og vindsperre monteres på en fornuftig og forsvarlig måte med ordinært byggfuktnivå i taksperrene, vurderer vi at det alt i alt er svært lite sannsynlig at klebefeltene vil føre til problemer. Dette altså selv om klebefeltene er relativt damptette.