Fra problem til pilotprosjekt

En av utfordringene knyttet til forskning har vært å gjøre kunnskap om til praksis. I forskningssamarbeidet Klima 2050 finner forskere sammen med private og offentlige partnere frem til tiltak som kan redusere samfunnsmessig risiko forbundet med klimaendringene. Det er nettopp dette som nå har munnet ut i samarbeidet Urbane uterom.

Fordrøyende areal reduserer flomproblemene i byene. Utfordringen er at byene våre blir stadig mer kompakte, det er rett og slett få ledige flater igjen. En av løsningene kan ligge på taket.

Urbane uterom kan bygges som vakre, skjermede takhager. Dette hever trivselen, forbedrer miljøet og fordrøyer overvann.

Urbane uterom kan bygges som vakre, skjermede takhager. Dette hever trivselen, forbedrer miljøet og fordrøyer overvann.

Presserende behov

Den tradisjonelle måten å håndtere overvann på, å lede vannet fortest mulig fra tette flater til rør i grunnen, fungerer ikke lengre. Rørdimensjonene er ikke tilstrekkelige, nedbøren er for intens og vi har for mange tette flater. Resultatet er flomskader. Fordi en stor del av de tette urbane flatene er tak, kan skadeforebyggingen på taket være en god start.

Taket er en verdifull del av eiendommen. Ved å bygge fordrøyende uterom, kan utbygger utløse en betydelig verdi.

Taket er en verdifull del av eiendommen. Ved å bygge fordrøyende uterom, kan utbygger utløse en betydelig verdi.

Forsinker nedbøren

Multiblokk, ett av selskapene i Skjæveland Gruppen, som er industripartner i Klima 2050, produserer blant annet permeabel belegningsstein. Også Leca Norge er en av industripartnerne i forskningssenteret, og produserer løs Leca. Sammen har de to Klima 2050-partnerne utviklet fordrøyende tak basert på løs Leca, som dekkes av permeabel belegningsstein og/eller grønne vekster. Regnvannet siver ned gjennom det øverste laget og lagres primært i den knuste Lecaen, før det slippes langsomt ut i avløpet. Multiblokk har utviklet en svært lett prototype permeabel belegningsstein, til bruk på fordrøyende uterom på tak.

Rørnettet er ikke dimensjonert for ytterligere urbanisering og klimaendringer. Håndtering av overvann på taket kan erstatte andre investeringer i overvannshåndtering.

Rørnettet er ikke dimensjonert for ytterligere urbanisering og klimaendringer. Håndtering av overvann på taket kan erstatte andre investeringer i overvannshåndtering.

Søker etter bygg

I regi av nettopp Klima 2050 forsker SINTEF Byggforsk og NTNU på løsningen på et tak på Høvringen i Trondheim. Dette er tidligere beskrevet. Foreløpige resultater viser en betydelig fordrøyningseffekt og temperaturdempende effekt. Dette dokumenteres i en doktorgradsavhandling.

Partnerne i samarbeidet er allerede klare til å ta ett skritt videre.

 – Vi vet at løsningen virker, men trenger flere pilotprosjekter. Derfor henvender vi oss nå ut til markedet, forklarer Rune Egeland, daglig leder hos Multiblokk.

– For å komme i dialog med byggherrer og andre som har interesse for innovasjon og fristes av muligheten til å delta i pilotprosjekt, oppfordrer vi til å besøke oss på Bygg Reis Deg – stand E01-15, sier han.

Taket er ofte byggets flotteste areal. Bruk det til urbane uterom!Foto: HK Foto

Taket er ofte byggets flotteste areal. Bruk det til urbane uterom!

Foto: HK Foto

Lønnsom miljøinvestering

Slike urbane uterom vil ikke bare redusere flomfaren, de gir også attraktive uterom som hever byggets verdi. Oppholdsareal på taket kan kompensere for uterom på bakken, og gi høyere arealutnyttelse. På samme måte kan håndtering av overvann på taket erstatte andre investeringer i overvannshåndtering. Uterom på taket øker trivselen, gir høyere attraktivitet og tilsvarende høyere utleie- og salgspriser. Fordrøyende uterom på taket beskytter takmembranen og gir lengre levetid, og reduserer i tillegg behovet for oppvarming og kjøling. Levende uterom på taket bidrar også til å redusere svevestøvet og øke det biologiske mangfoldet i byene.